Påskevettreglene for hund

Påskeferien nærmer seg for både tobeinte og firbeinte. Her finner du våre beste tips til hvordan du kan sikre at også hunden din får glede av en fin påskeuke.

Vær snasen på håret

Pels og snø kan lett bli en ubehagelig og smertefull kombinasjon for hunden. Snøballer setter seg gjerne i potene, lysken, armhulen og i fanene. Disse lugger, kan lage sår og frostskader, og kjøler ned hunden betydelig. En god hårstuss kan gjøre mye for å redusere snøball-dannelsen. Klipp pelsen under og rundt potene og mellom tærne. Det vil også hjelpe svært mye om du korter ned de lange fanene, samt lang pels i armhule, mage og lyske. Her kan du lese mer om hva du bør gjøre dersom hunden behøver bedøvelse under kloklipp.

Kle dere sesongriktig

Noen hunder klarer seg fint uten klær så lenge de er i aktivitet og det ikke er råttent vær. Men har hunden din svært lite eller tynn pels kan den lett fryse og da er det fint å ta på et dekken eller genser. Hunder med lang og/eller mye pels kan få det trøblete i snøen om det dannes snøballer i pelsen. Den beste løsningen for hunder med slik pels er en heldekkende kondomdrakt. Tja, det ser kanskje litt corny ut, men både du og hunden vil være langt mer fornøyd når dere kommer hjem og det er bare å ta av drakten i stedet for å måtte gå i dusjen eller sitte i evigheter for å plukke bort snøballer.

Her kan du lese våre tips til hvordan ta vare på hunden i kulden.

Om dere ikke har en slik stilig kondomdress og hunden kommer tilbake fra tur som en eneste stor snøball, finnes det likevel råd. Det mest effektive er å dusje hunden med lunkent vann og tørke den godt deretter. Alternativet er å bryte opp snøballene én for én med hendene og gre forsiktig. Det er IKKE greit å bare «la hunden ligge å tørke» eller å gre ut snøballene med makt om den er full av snø.

Husk fottøyet

Potesokker er gull verdt i snø. Ikke bare hindrer det at det dannes snøballer, men de beskytter også potene mot skarp og hard påskesnø. De trenger ikke å være veldig avanserte, for de fleste holder det lenge med en enkel bomullssokk som festes rundt foten med strikkborrelås. Ikke vær redd for å stramme skikkelig til, så lenge hunden er i bevegelse skal det mye til å stoppe blodtilførselen ned til labbene. Selv om du fester potesokkene godt må man regne med litt svinn i løpet av en vintersesong.

Potesokker er forbruksvare og det er alltid lurt å ha et par ekstra på lur om man skulle miste en på tur eller den blir ødelagt. Ikke vær gnien på størrelsen, Size Matters. De skal være store nok til at poten har rom til å vide seg naturlig ut under bevegelse og at klørne ikke presser mot framparten.

Accessorize

Tilbehør er alltid viktig! For hunden gjelder dette først og fremst sele/halsbånd og kobbel. Selv om det skulle være utenfor ordinær båndtvangstid (1. april – 20. august) er det ikke greit med løse hunder i skiløypa. Ikke bare vil du få alles onde øye rettet mot deg, men du kan også risikere at noen blir skadet. Ikke alle er så glade i hunder som du, noen er til og med svært redde, og selv de som liker hund blir i beste fall misfornøyde om det kommer en ukjent hund løpende mot dem.

Uansett hvor snill hunden din er. Så spar deg, hunden din og alle medmennesker for disse dårlige opplevelsene og ha den i bånd i skiløypa.

Essentials

I tillegg til en seigmann eller to til deg mot akutt dårlig humør (les: hangry), er det essensielt med et førstehjelpssett. Ute på tur holder det med et vanlig humant førstehjelpssett, men du bør i tillegg legge i en potesokk og selvklebende bandasje. Hjemme eller på hytta er det lurt å ha et rektaltermometer, medisinsk honningsalve, noe mer bandasjemateriell, potesalve og en krage.

Ikke glem hudpleien og pedikyren

Hunden trenger sjeldent daglig rens og fuktighetskrem, men det er enkelte ting man skal være ekstra oppmerksomme på i vintersesongen. De vanligste hudrelaterte problemet om vinteren er frostskader, såre poter, kuttskader og kloskader.

Frostskader oppstår gjerne der huden er tynn og blodgjennomstrømningen lett blir redusert, slik som på haletipp, nese, ører, pung og poter. De første symptomene på frostskade er blek, hard og kald hud som videre kan utvikles til å bli rød, mørk og hoven. Det er viktig å ikke gni på frostskaden da dette forverrer skaden. Frostskader kan bli alvorlige og er alltid smertefulle og er behandlingskrevende. Ta kontakt med veterinær om du mistenker at hunden din har fått en frostskade.

Poter blir lett såre av skarp snø og kanskje økt slitasje. Smør inn potene med en god potesalve og bruk potesokker når hunden er ute.

I blant brekker klokapselen som beskytter klobenet. Dette gjør ofte veldig vondt og det utgjør en infeksjonsfare. Om klokapselen er løs, hunden halter eller slikker på kloa behøver den behandling hos veterinær. Sett på en potesokk og evt krage til dere kommer til veterinær for å redusere risikoen for infeksjon. Korte klør skades sjeldnere enn lange.

Kuttskader

kan være alt fra små overfladisk kutt fra skarp snø og småstein til alvorlige skader. Små overfladisk kuttskader som ikke gliper behandles med rens, honningsalve og potesokk. Er såret dypt og gliper må det oftest sys.

Dessverre ser vi også mange tilfeller med svært omfattende og alvorlige kuttskader om vinteren, og særlig i påsken. Dette skyldes at turglade eiere har tatt med seg hunden på skitur og så har hunden ved et uhell blitt kjørt på av eierne. Eller rettere sagt; av eiernes stålkantski. Kuttskadene som ses ved disse tilfellene er oftest svært alvorlige. Det er ikke uvanlig at stålkanten har kuttet ikke bare huden, men også underliggende sener og muskler. Behandling av slike skader er gjerne krevende, kostbare og har lang rekonvalenstid.

Har du med hunden på skitur MÅ du ha stålkantfrie ski.

De fleste produsenter av fjellski fører i tillegg til «vanlige» fjellski også ski uten stålkant.

Hold dere til dietten

Eller, du kan selvsagt fråtse i så mye sjokolade, pølser og appelsin du bare vil, men ikke la hunden ta del i disse utskeielsene. Det tryggeste er å fortsette å gi hundens vanlige fôr da det finnes flere typer menneskemat som er skadelig for hunden. For eksempel er både sjokolade, løk, druer og rosiner giftige for hunden. Pølser og lignende digg påskemat har ofte høyt salt- og fettnivå. Saltet kan føre til saltforgiftning, og for fettrik mat kan skape en alvorlig betennelse i bukspyttkjertelen. Pølser er altså ikke giftige i seg selv og en pølsebit i ny og ne vil i utgangspunktet ikke være skadelig for ellers friske hunder. Men gi med måte!

Et annet stort NO NO er varmebehandlet ben. For eksempel restene etter lammelåret dere spiser 1. påskedag. Varmebehandlet ben splintrer når hunden tygger på det og vil i beste fall gi magebetennelse og oppkast eller i verste fall perforere tarm og magesekk som er en akutt og livstruende tilstand.

Så for å oppsummere; ALDRI gi sjokolade, rosiner, druer eller varmebehandlet bein; og VIS MÅTE med pølser og rent kjøtt. Appelsin derimot kan du gi så mye du (og hunden) lyster.

Ring en venn (les: veterinær)

FaceTime og andre videosamtaler er fortsatt på moten og kan være svært nyttige om det er noe du lurer på angående hunden din. Om hunden din har spist noe den ikke skal, har fått et sår du er usikker på eller ikke er i form, så kan du booke en videokonsultasjon hos veterinær.

Flere forsikringsselskaper har en slik videokonsultasjon inkludert i hundeforsikringen. Det er begrenset hva man som veterinær får gjort over video, men de kan veilede deg om ting du selv kan gjøre som eier for å behandle, om du kan vente med veterinærbesøk til etter påskeferien eller om du må oppsøke akutt veterinærvakt.

Er du usikker på noe er det bedre å ringe én gang for mye enn for lite!

Du kan bestille time hos A-vet her.

Oppsummering

klipp pels på poter og faner
kle hunden med potesokker, dekken og drakt ved behov
hold hunden i bånd i skiløypa
ha med førstehjelpsskrin
behandle sårskader og bruk kun ski uten stålkanter
ikke gi menneskemat til hunden
ring veterinær i tvil

Elisabeth Bjørnestad

Flere blogginnlegg

Elisabeth er veterinær og autorisert øyelyser med spesialisering innen øyekirurgi, samt videreutdanning innen indremedisin, generell kirurgi, oral kirurgi og ultralyd fra European School for Advanced Veterinary Studies i Toulouse.