A-Vet Smådyrklinikk - BOAS-gradering

BOAS-gradering

Vil tilbyr BOAS-gradering

Sliter hunden din med luftveisproblemer? Eller er det kanskje mer pusting og pesing enn det som er normalt? A-Vet tilbyr nå BOAS-gradering basert på Norsk Kennel Klubb sitt screeningprogram.

Hva er BOAS-gradering?

BOAS (brachyocephal obstructive airway syndrom) er en patologisk lidelse hos kortsnutede hunder og katter som puster og peser og lager mye lyd på grunn av trange øvre luftveier. Symptomene kan variere fra lette snorkelyder til uttalte pusteproblemer og bevissthetstap.

NKK har i samarbeid med Norsk Mops Klubb og Norsk Bulldog Klub fått i gang et graderingsystem av rasene Engelsk og Fransk Bulldog samt Mops for å bedre livskvaliteten og helsetilstanden til disse rasene.

A-Vet benytter BOAS-gradering fra Norsk Kennel Klub sitt screeningprogram. Programmet er utviklet av University of Cambridge, og omfatter så langt rasene Mops, Fransk bulldog og Engelsk bulldog.

Hvilke andre raser kan være affisert?

Det er mange raser som er kortsnutede med bred hodeskalle og som kan komme under samme kategori:

• Affenpinscher
• American Bulldog
• Boston Terrier
• Boxer
• Bulldog
• Bullmastiff
• Cane Corso
• Chihuahua (apple-headed)
• Chow Chow
• Dogue de Bordeaux
• English Mastiff
• French Bulldog
• Griffon Bruxellois
• Japanese Chin
• King Charles Spaniel
• Lhasa Apso
• Neapolitan Mastiff
• Pekingese
• Pug
• Rottweiler
• Shih Tzu
• Valley Bulldog

Den spesielle hodeformen til disse rasene gjør at de er mer utsatte for medfødte pusteproblemer. De kan ha trange nesebor, lang og tykk bløt gane (som kan blokkere strupehodet), kollaps av strupehodet eller underutviklet luftrør.

Hvem kan gradere?

Kun veterinærer som har deltatt på NKKs kurs i BOAS-gradering får tilgang til å skrive offisielle NKK-BOAS-attester og registrere BOAS-grader i DogWeb. Hos oss er Elisabeth Bjørnestad godkjent BOAS – veterinær. Hunden kan testes fra 18 måneders alder og attesten varer i 2 år.

Symptomer på BOAS

Følgende er ikke normalt, selv på en brachycephal (kortskallet) hund eller katt , og bør gjenkjennes som symptomer på BOAS:

  • Respiratorisk lyd
  • Snorke- og hveselyder når hunden puster
  • Forsnevrede eller trange nesebor
  • Symptomer fra mage eller tarmkanalen
  • Oppkast, oppgulping av mat eller spytt
  • Søvnproblemer og pusteproblemer under søvn. Noen hunder velger å sove med hodet høyt, med en leke i munnen, eller de stopper å puste flere ganger i løpet av en søvnperiode på grunn av obstruksjon (blokkering) i luftveiene.
  • Varmeintoleranse. Hunden viser tegn på overoppheting i varmere vær. Tegn på overoppheting er for eksempel overdreven pesing, økt temperatur (hvis du kan måle det), rask puls, fjernt blikk, oppkast/diaré, overdreven tørste, mørkerød tunge, sterk sikling, ustø gange. Krampeanfall og bevissthetstap kan forekomme. I verste fall død.
  • Nedsatt mosjonsevne på grunn av pusteproblemer
  • Blålig misfarging av hud eller slimhinner (cyanose) eller bevissthetstap (synkope)

Hvordan foregår BOAS graderingen?

Graderingen tar utgangspunkt i hundens respirasjonslyder, inspiratoriske anstrengelse, og eventuell dyspne/cyanose/synkope vurderes ved hjelp av observasjon og auskultasjon både før og umiddelbart etter en belastningstest.

Hva kan eier gjøre selv?

  • Ved å holde hunden din slank og i god fysisk form, kan du forebygge noe av BOAS-problematikken. Unngå imidlertid å mosjonere hunden i varmt vær, og vern den mot overoppheting. Om hunden er slank eller ikke, vurderes ut fra en såkalt body condition score (BCS). Hunder med BCS lik eller høyere enn 7 er overvektige, og har økt fare for BOAS.
  • Hvis din hund eller katt har problemer med pustingen allerede i ung alder, er det viktig å få den undersøkt hos veterinær.
    En operasjon kan være indisert og jo tidligere det gjøres jo bedre vil prognosen være.

Body condition score

Over 90% av BOAS affiserte hunder får en markant bedring i livskvalitet og energinivå etter operasjon. Slanking kan også være en god løsning- spør oss om råd. På NKK sine nettsider kan du lese mer om BOAS-gradering.

Bilde av operasjon

A-Vet smådyrklinikk, Larvik. Photo by Morten Rakke